Mikeris tomprat

onsdag 4. mars 2009

Rableri om musikkbransjen og fildeling, del 2

Den skinnhellige bransjen

Platebransjen klager over hvordan dagens unge vokser opp til å tro at det er kult å stjele. Den hårreisende sammenligningen mellom et tyveri og det å gi segselv mulighet til å lytte på en låt gidder jeg ikke ta opp her, dette er en så åpenlys logisk brist at ikke engang propagandistene som påstår det selv kan tro helt på det.

La oss legge dagens ungdoms korrupte moral til side et øyeblikk og titte litt på bransjens egen moral. Da kommer vi tilbake til tyveri-lignelsen, men dog i litt mer relevant sammenheng;

Se for deg at du er en musiker. Du holder med på musikk fordi du liker det, ikke fordi du har ambisjoner om å bli rik, berømt, eller tjene penger på musikken overhodet. Dette trenger ikke ha noe med kvaliteten på musikken å gjøre, men det at det musikalske landskapet du beveger deg i rett og slett ikke vil appellere til en stor nok masse til at det er noe økonomisk å hente. Du har ikke engang tenkt tanken at nettopp *din* musikk passer inn i mainstream-popen, helt til du en dag hører låta på radio eller ser en musikkvideo på MTV med *din* musikk! Du ante ingen ting, og der står Nelly Furtado og synger til musikken du har laget av og gitt ut gratis, uten å dermed gi tillatelse til at denne kan brukes av andre i kommersiell sammenheng. Alt dette skjer uten at navnet ditt nevnes.

Dette mine venner, er tyveri, og skjedde en norsk musiker (nå skal det sies at jeg ikke vet noe om hvordan Gallefoss fikk greie på plagiatet, eller hans ambisjoner om egen musikk) for et par siden. Dette er ikke et unikt tilfelle, men tror dere opphavsrettighetens største vokter, platebransjen selv, gjør opp for seg i slike tilfeller? I så tilfelle er dere fryktelig naive; bransjen sender advokatkoppelet istedet, om det så skal koste mer enn hva erstatningskravet lyder på.

I 2005 ble det avdekket at Sony tok i bruk en kopisperre på flere av sine CD-utgivelser som pent sagt var noe rufsete. Ved å sette inn en slik CD i en Windows-maskin, ble maskina infisiert med et rootkit, selv uten at brukeren hadde klikket "accept" om hvorvidt han/henne godtok lisensavtalen. For å krydre skandalen litt ekstra, brukte denne kopisperren deler av GPL-lisensiert kode, skrevet av en av innholdslevrandørenes største fiende, Jon Lech Johansen.

Altså, her brukte ikke bare Sony ulovlige metoder for å ta kontroll over brukeres PC-er, kontroll som gjorde PC-ene sårbare for angrep, men brøt også GPL.

En annen ivrig spiller i kampen mot piratkopiering er Microsoft. Riktignok har ikke dette eksempelet veldig mye med platebransjen å gjøre, men siden vi snakker om skinnhellighet tar jeg det med allikevel. At piratkopiering sannsynligvis er hovedgrunnen til at Microsoft er like ledende utenfor vesten som i skal jeg ikke utdype noe særlig, men istedet fortelle om en liten tilfeldig oppdagelse. Enkelte av lydfilene som følger med en Windows-installasjon er laget med cracket programvare. Den vanligste reaksjonen på dette er "hva så?". Dette ville i mange tilfeller vært et fornuftig svar, men vi snakker om den største Software-kjempen av dem alle, som mener at det ikke finnes noe slik som bagatellmessing piratkopiering, og at all piratkopiering er like alvorlig, selvom man allerede har betalt for programvaren det er snakk om!

Det er tydeligvis ikke så farlig når de store kjempene gjør noe galt, det er bare når den vanlige mannen i gata begår samme krenkelse det er alvorlig.

Å skyte spurv med kanoner

Spurven er i dette eksempelet ens egne kunder. Og kundene er ikke bare spurver, men i flere tilfeller skadeskutte og med brukket vinge. Vi snakker her om eksempler som søksmål mot syk ungdom nedlesset i medisinregninger, en 12 år gammel jente, og en bestemor som ikke engang har en datamaskin som er istand til å kjøre fildelingsprogrammet hun er beskyldt for å ha benyttet. I Norge ville slike søksmål forhåpentligvis blitt latterliggjort og kastet tvert, men i USA, hvor de store mediemogulene tilfeldigvis er betydelige bidragsytere til diverse medlemmer av "samfunnets elite", kan RIAA stort sett få det som de vil hva rettsaker angår.

Her hjemme krever IFPI Norge at Telenor innfører Internett-sensur.

0 kommentar(er):

Legg inn en kommentar



<< Home